Fiskehelse for Smolt

Fiskehelse for Smolt

På både settefisk og matfiskanlegg er det en rekke rutiner og tiltak som forebygger tap av biomasse til patogener som bakterier, virus og parasitter.

 

En oppdrettslaks starter sin livssyklus i et settefiskanlegg og det forebyggende arbeidet begynner allerede når fisken er rogn. Her er den største trusselen er soppangrep. Eggsporesoppen Saprolegnia for eksempel, gir et bomullaktig lag belegg på rognen og foresaker sykdom og dødelighet. Umiddelbart etter befruktning skal rognen ha absolutt ro og på øyerognstadiet kan man plukke ut død rogn for å hindre smittespredning. Soppangrep unngås ved kjemisk behandling med produkter som Pyceze, som blokkerer enzymer i soppens cellemembran, og dermed fører til lekkasje etterfulgt av celledød. Tidligere benyttet man malakittgrønt mot soppinfeksjon, men dette har blitt forbudt på grunn av karsinogene egenskaper.
 

Viktige tiltak som forebygger tap av smolt til patogener

 

Klekking

Etter klekkingen er det viktig å desinfisere kar og redskap før fisken settes ut. I denne fasen er fisken særlig utsatt for parasittangrep, som kan føre til store tap hvis det ikke tas hvisse forholdsregler. Blant de vanligste parasittene på yngel finner vi Trichadina, Gyrodactylus salaris, Ichthyobodo og igjen eggsporesoppen Saprolegnia. God kontroll på vannkilden, temperatur, stress og tetthet er viktig for å begrense påslag av disse parasittene. Dersom disse tiltakene ikke er tilstrekkelige og man får et utbrudd, kan man behandle med formalin, da i meget små doser (1:4000). Formalin som behandlingsmiddel er mye omdiskutert siden det er skadelig for slimhinnene, allergifremkallende og, ved langvarig bruk kreftremkallende.

 

Startfôring

Ved startfôring vil finneråte være et potensielt problem, siden for høy tetthet og for lite fôr gjør fiskene aggressive. Hos laks er spesielt ryggfinnen utsatt for napping. Dette kan unngås ved at man fôrer regelmessig, sorterer fisken og unngår for høy tetthet i karene. Infeksjonene fra bakterier i sårene kan behandles med formalin eller antibiotika.
I startfôringsfasen er også gjellene utsatt for smittefare, særlig ved dårlig vannkvalitet.  For mye spillfôr og partikler i vannet gir gode forhold for bakterier og kan dermed føre til gjellebetennelse. Dette unngår man ved å beregne fôrmengden etter temperaturen og appetitten. Ved utbrudd er det, som ved parasittangrep formalin det foretrukne behandlingsmiddel.

 

renhold

Det er viktig med kontinuerlig renhold gjennom hele vekstfôringsfasen for å unngå at forholdene blir gunstige for sopp og bakterier. Særlig i varme perioder da høy temperatur i vannet gir oppblomstring av alger og lignende. Ved sykdomsutbrudd er det viktig å isolere det aktuelle karet, og ikke bruker utstyr som har blitt brukt her andre steder uten å desinfisere det først. Behandling av sykdomsutsatt fisk gjøres med formalin slik som i startfôringen.

 

Vaksinering

Det kanskje viktigste forebyggende helsemessige tiltaket i fiskeoppdrett er vaksinering før utsett. Selve vaksineringsprosessen utsetter fisken for mye stress og  for å unngå sykdom i denne fasen er det derfor viktig å ha en klar plan og god strategi for å begrense dette mest mulig. Vaksiner er forebyggende og gjør at fisken blir helt eller delvis immun mot en rekke sykdommer som PD (pancreas disease), IPN (infeksiøs pankreasnekrose), vibriose, kaldtvannsvibriose, yersiniose, vintersår og furunkulose. PD er et av de største problemene i oppdrettsnæringen. I havet må fisken tilpasse seg et nytt miljø og blir utsatt for en rekke nye sykdommer og parasitter. Derfor er det på et matfiskanlegg fokus på å unngå sykdomsutbrudd som kan føre til store tap av fisk.

 

Matfisk

Når fisken overføres til matfiskanlegget endrer smittekildene, og dermed også det forebyggende arbeidet seg noe sammenlignet med settefiskanlegg. Som tidligere nevnt er stress en faktor som reduserer immunresponsen og gjør fisken mer sykdomsutsatt. På et matfiskanlegg blir fisken eksponert for nye kilder til stress, som for eksempel nærvær av predatorer, støy fra båttrafikk og selve anlegget, merdbytte, avlusing og andre behandlinger. Dette er uungålige faktorer (så lenge oppdrett foregår i sjø) men man børe være klar over effekten av dem, og forsøke å begrense dem etter beste evne.

 

Lakselus

Parasitten Lepeophtheirus salmonis (populært kalt lakselus) er en parasitt som har blitt et stadig økende problem i oppdrettsnæringen. Forholdet mellom vert og parasitt er i naturen vanligvis balansert slik at graden av infisering knyttes til hvor stor sannsynligheten er for at en parasitt skal treffe på en vert. I en merd er tettheten mellom individene så høy at sannsynligheten for at en lakseluslarve treffer en laks er mangedoblet, og videre spredning går fort siden avstanden fra individ til individ er såpass kort. Lakselusen beiter på fisken og påfører den sår som igjen fører til økt stress og infeksjoner. Presset reduseres med leppefisk og rognkjeks som settes ut i merdene for spise og dermed bekjempe lakselusen. Ellers bruker man kjemiske avlusningsmidler som flubenzuroner (alfa- og betamax) og hydrogenperoksid for å hemme chitinsyntese eller svimeslå lusen, men disse behandlingene er både kostbart og stressende for fisken, og dessuten ikke alltid like effektiv pga. resistens. Det finnes også nyere mekaniske behandlingsmetoder som laser og spyling, av disse har man hatt mest suksess med spyling og varmtvannsbehandling.

 

Annet

Andre viktige forebyggende helsetiltak er å ha gode driftsrutiner på for eksempel plukking av dødfisk som utgjør en kontinuerlig smittekilde, spyling og skift av nøter i merdene og rømningsikkerhet , siden rømt fisk kan spre sykdom fra et anlegg til et annet. Man separerer ofte de ulike årsklassene av fisk, siden sykdom lett kan smitte mellom dem. Det er også viktig å ha gode avstander mellom de forskjellige lokasjonene, slik at det ikke oppstår smitte mellom dem. Dette begrenses ytterligere ved å være bevisst på hvordan mannskaper beveger seg mellom merdene. Anlegg med smitteutbrudd skal alltid besøkes sist i runden, og redskaper brukt på disse skal alltid desinfiseres før de eventuelt tas med til et annet anlegg.
 


Kilder

http://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/akvakultur/bronnbat/fakta_om_bronnbaater_og_annen_transport_av_levende_fisk.5742

http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/forskningsrapport%5C031.pdf

Oppdrett av laksesmolt (1998) – Tom Hansen (redaktør)

Oppdrett av laks og aure i Norge (Utgave august 11) – Sigurd Olav Stefansson, Jens Chr. Holm og Geir Lasse Taranger.

Logg Inn

×
Registrer ny bruker

×