Frisk som en oppdrettsfisk

Frisk som en oppdrettsfisk

Frisk som en oppdrettsfisk

i regi av studentersamfunnet
Lokalisasjon Teglverket på kvarteret 18.00 – 09.02.16
Gyrd-Ørjan Hanssen Sture

Studentersamfunnet i Bergen inviterer til oppmøte med fokus på:
Fiskeoppdrett og fremtiden til fiskeanlegg med undertemaer som lakselus, mattilsynets syn på saken, om det er lurt med slike anlegg og hvor vi går videre med slik teknologi osv.

INNLEDERE:
Tore Kristiansen, leder for Havforskningsinstituttets faggruppe på dyrevelferd
Inger Fyllingen, Seniorrådgiverfor fiskehelse og fiskevelferd i Mattilsynet

Hvorfor er folk så skeptiske til lakseoppdrett? Er det virkelig slik at oppdrettslaks er verre enn vanlig fiske og tradisjonelt landbruk?

Oppdrettslaks er en viktig næring for Norge, og et svært omdiskutert tema. I fremtiden kan lakseoppdrett bli en enda viktigere næring enn nå, men ikke alle er enige om at dette bør skje. Motstanderne stiller viktige spørsmål om sykdom og bærekraft, mens andre mener vi ikke kan leve uten. Går vi glipp av mange muligheter ved å ha en unyansert debatt om lakseoppdrett, eller er næringen akkurat så problematisk som motstanderne vil ha det til?

Til møtet kommer Tore Kristiansen, leder for Havforskningsinstituttets faggruppe på dyrevelferd og Inger Fyllingen, seniorrådgiver for fiskehelse og fiskevelferd i Mattilsynet.

Vi inviterer til en diskusjon om fiskeoppdrettenes muligheter, utfordringer og framtidsutsikter. Hvordan er egentlig fiskeoppdrett hvis vi sammenlikner med andre typer primærnæringer? Er kanskje ikke fisk i bur så ille likevel?

Emkneknaggen for møtet er #samfupop

 

Innledning:

Tore Kristian, leder for Havforskningsinstituttets faggruppe på dyrevelferd.
– 1987 Havforskningsinstituttet, havbeite med torsk.
– Dyrevelferd siden 2002 . Leder for dyrevelferdsgruppen på instituttet. Vi har 10 ansatte på teamet.
Eksistensgrunnlag som rådgiver for mattilsynet, fakta til Inger.

Hvordan bistår dere Mattilsynets avdeling for fiskehelse og fiskevelferd? til Tore.
Vi bistår med forklaring på de mer biologiske og tekniske spørsmålene:
Merder som skal ned 20m, hvor lenge kan laksen overleve på 20m dyp før vi må tilsette luft og slikt.
Hovedinnsats: Monitorer nivå på lakselus og rømninger.
15-20% av utsatt fisk dør, jobber for å sikre dyrevelferd.

Inger Fyllingen, Seniorrådgiver for fiskehelse og fiskevelferd i Mattilsynet
– Biolog. Hovedfag i immunsystemet med laks, jobbet innen næringen siden 90-tallet.
2008 mattilsynet, tidligere som innen fiskehelse. Sykdom, lus,

Ordstyrer: Hva er hovedutfordringene til næringen slik den er idag? til Inger.
Hoved utfordring: Lakselus virussykdommer, velferd hos oppdrettsfisk, rensefisk for mye dødsfall i næringen og rømmingen.
jobbet med lakselus forvaltning og fiskevelferd.
Mattilsynets oppgave: Rasjonalisere lovverket→ forklare hva er god nok velferd for oppdrettsfisken, lagde retningslinjer for inspektørenes kontroller.
Stille krav til fiskenes helse og oppdretterne.

Ordstyrer: Hvorfor har vi valgt å satse på laks? til Tore.
Lett å drive oppdrett på laks, startet allerede på 1800-tallet.
Prisen er høy, allerede på 60 tallet fikk man opp imot 40kr kiloen på laks. Stor gevinst for oppdretterne
Meget egnet oppdrettsfisk i sjøfasen, vil laksen bare spise seg stor før den skal tilbake til elven for å gyte.

Ordstyrer: Hvor viktig er fiskevelferd for oppdrettssnæringen? Til Inger.
Ingen oppdretter med respekt for seg selv har fisk som ikke har god velferd. God velferd gir også god fisk.
Luse situasjonen på slutten av 1990-tallet, nye lusemidler, regelverk og myndighetskrav, satt den første grensen for lus nivåer.
Økende grad av bekymring for luse påvirkning av viltbestanden og hvordan dette drepte laksesmolt.
I 2008 ble det vedtatt en spesielt lav grense for lus når laksesmolten gikk ut i havet, slik at de ikke skulle få en så stor infeksjon at de døde når de gikk ut i havet.
Deretter kom resistens mot lusemidler, næringen og mattilsynet bekymret.
Oppdrettere og mattilsynet har stort fokus på dette, må klare denne utfordringen eller så får de ikke lov til å produsere like store kvantum med anleggene sine.

Ordstyrer: Hvordan foregår behandlingen av lakselus? Til Inger.
Utgangspunktet, medisiner , enten gjennom for eller bad behandling. Enten rundt merder eller pumpes i brønnbåt.
Har også brukt rensefisk. De siste årene har man også startet opprett på rensefisk.
Eksplosiv forskning på ikke medisinske metoder. Laser, vasker fisken, temperert vann.
Man

Ordstyrer: Når man behandler laks med medikamenter, hvordan reagerer laksen på dette? Til Tore.
Noe stress ved behandling, ofte relatert til pumping og presenning rundt merden.
Vakumsugning inn i brønnbåt er en vanlig måte og samle inn fisk for vaksinasjon, da tar man not i merden og samler inn fisken først før den blir sugd inn.
Stor fisk er i dårlig form og ved ekstremt stress kan det være nok til at fisken dør.

Ordstyrer: Er det større kostnad ved behandling enn ved tap ved lus? Til Tore.
Lusen påfører store skader på skinn og slim, type vev-skader som gir infeksjoner. Dette gjør igjen at vi ikke kan selge fisken som gir oss store tap.
Grensen for lus i merd er per idag: på gjennomsnittlig oppdrettsfisk, en 0,5 kjønnsmoden hunnfisk pr fisk.
Luse-grensen som er satt er satt med basis i villaksen, for å beskytte villaksen.
Når medisinene virket slik som de skulle, kunne man holde smittepresset nede.
Resistens fører til at man ikke får like stor effekt og derfor må antall behandlinger økes.
Mange behandlinger går ut over velferden til fisken. Det dør for mye oppdrettsfisk i forbindelse med avlusning.

Ordstyrer: Hadde vi tolerert like stor dødelighet hos andre dyr? Til Inger.
Andre arter har også høy dødelighet, mye større dødelighet hos annen oppdrett av dyr
Vi fikk vaksiner mot de fleste sykdommer og bakteriesykdommer på 90-tallet.
Virussykdommer er problemet per dags dato. Særlig PD (Pancreas Disease) har stor dødelighet innenfor oppdrettsnæringen.
PD påvirker fisk slik at de slutter å produsere fordøyelsesezym, indre organer og skjelett-muskulatur slik at de dør.
PD er utbredt ifra Trøndelag nord Trøndelag og langs hele Vestlandskysten.
Kom på 90-tallet startet i Nordhordland, tok næringen på sengen. Fantes ikke en bekjempelsestrategi for sykdommen og det har ført til dagens situasjon.
Hovedsakelig ett stort tap for oppdrettsnæringen.

Ordstyrer: Dødlighets årsaker blant oppdrettsfisk (de største). Til Tore.
De tre hovedgruppene er Sykdom, Håndtering, Dårlig smolt.

Ordstyrer: – litt tilbake til lus, fisk som spiser lus? Til Inger.
En metode som man oppdaget på 90-tallet, særlig grønngylt og leppefisker spiste lus fra fiskene.
Noen begynte med dette som ett miljøvennlig tiltak for å fjerne lus ifra fisk. Da de effektive medisinene kom sluttet de med dette igjen.
2008/09 ble det tatt i bruk igjen, per dags dato fanger man leppefisk til dette formålet og driver oppdrett i stor skala for å etterkomme etterspørselen.
I dag er det forbudt å ikke fore rensefisken, Mat er mat og lus er «chips».
Berggylt, rognkjeks, grønngylt. Rognkjeks, er veldig glad i lus mye satsing her.
Mye av rensefisken dør på jobb. I dag har man tareskjul til rensefisken, anbefalingen er at man skal stoppe å fore laksen 2 timer midt på dagen slik at den svømmer inn for å bli avlust. Til tross for tilrettelegging, er det ting som tyder på at rensefisken ikke trives så godt.
Stiller strenge krav for å få ned dødeligheten.

Ordstyrer: Hvordan regelverket med å blande arter i basseng? Til Inger.
– Er tillatt, løsningene kommer ofte etterpå, vanskelig å følge etter en næring i konstant endring og utvikling. Der kommer havforskingen inn.
Som oftest er dette relatert til rense fisk i anlegg.

Ordstyrer: Vi leser stadig vekk at å kjøpe laks fører med seg antibiotika resistens. Til Tore.
Dette er noe som media her hauset opp i lang tid, og noe som næringen har gått bort ifra for lenge siden.
I 1992 sluttet vi med å bruke antibiotika som behandlingsform, det er derav nesten ikke antibiotika i fisken, nivåene er på kun 1 % av oppdrettsfisk.
Dette er kjempelavt for en næring som er så stor og det er til sammenligning mye høyere verdier i vanlig matproduksjon.
Rikelig med omega 3 i fisken, EU anbefaler 250mg per dag, det får du i deg ved å spise 50 gram oppdrettslaks.
Villfisk er omtrent halvparten så feit. Omega 3 nivået er like høyt for oppdrett og villfisk..

Oppdrettsnæringen har til motsetning fått kritikk for å fore laksen pellets som kan inneholde spor av plantevernmidler.
Pellets inneholder en blanding av soyaprotein, hvetegluten, marinefiskeoljer og rapsoljer, 30% fett i lakseforet.
Det finnes ikke nok marinolje til å dekket behovet for å lage for til oppdretten. Det er bedre for oss å bruke fiskeoljen andre steder eksempelvis Tran.

Ordstyrer: Hvor kommer denne ressursene til fôrproduksjonen ifra? Til Tore.
Vi får mye av ingrediensene særlig soyaprotein igjennom soya mel importert ifra Brazil og USA.
Fôr industrien holder kortene tett til brystet, vi har ikke helt oversikten over hvor alt kommer ifra.
Det er veldig stor utvikling på dette feltet og mye konkurranse som gir mindre åpenhet rundt fôret.

Ordstyrer: Russland vil ikke ta fisk, er det politikk eller skadelig? Til Inger.
Det er mest politisk, mange kontrollpunkter. HAVINST anbefaler at det er sunt å spise fisken. Tungmetaller er viktige sjekkpunkt, her er vi langt innenfor grenseverdiene.
Grenseverdiene er satt slik at dersom man spiser så mye laks man bare orker hver dag resten av livet er man fortsatt innenfor grensene.

Ordstyrer: Konsekvensene for andre næringsdrivende rundt merdene, reketråler. Til Inger.
Lusemidler er laget for å drepe krepsdyr, myndighetene er i dag bekymret for hvilken effekt disse midlene kan ha på det marine miljøet. Mange som har «aksjer» i dette, legemiddelindustri godkjenner preparatene og skriver ut preparatene, fiskeridirektoratet, miljødirektoratet, mattilsynet ( regulerer bruken av legemidler). Diskuterer sammen om det er grunn til å se på godkjenninger slik det er. Resistens, gir høyere doser, også kombinering av flere medisiner sammen. Grunn til bekymring.

Ordstyrer: Hvilke effekter har dette rundt merden? Til Tore.
Forsøk med hummer, skallskiftehemmere. Hummer dør også dersom den spiser lusefôr.
Relativt lokalt, må ha en konsentrasjon den kan dø av. Andre midler som blir brukt og ofte anklaget for å drepe skalldyr er Hydrogenperoksid.
Hydrogenperoksid, kan umulig kunne kommet ned til bunnen før den dreper det som finnes der, blir fort utvannet.
Slår ut lusen øyeblikkelig. Bruk av hydrogenperoksid på laksen = Russisk rulett.

Ordstyrer: hvordan behandler man riktig med den i en stor merd. Man må være flink til å regne? Til Tore.
Dødeligheten er stor dersom man beregner feil ved bruk av hydrogenperoksid. Medianen ligger allikevel under 10% dødelighet.
Ved feilberegning vil store antall av fisken dø noe som koster næringen stort. Eksempelvis er 1000 tonn er et par millioner.

Ordstyrer: Har skjedd det noe med næringen i forhold til hvordan man eksperimenter? Til Inger.
Næringen er i skvis med den nye store blomstringen i lusemengde.
Hvis de ikke greier å ta ut lusemengden så blir de nødt til å slakte fisken.
Stort insentiv for å gamble på en litt uforsiktig måte noen gang har næringen mye å tape, men ikke sikkert mattilsynet finner ut av dette.
Rapporteringsplikt ved høy dødelighet, dersom det forekommer stor dødelighet, er det mulig at de følger opp saken. Behandlinger som medfører stor risiko for at fisk dør, kan man ilegge bøter, for uopprettelig fiskevelferds brudd. Det kan også politianmeldes.

Ordstyrer: I det siste har vi gått inn i en oljekrise, alle mediene på vestlandet snakker om oppdrettsnæringen som en av de nye investormulighetene? Til Inger.
5 dobling innen 2050, er næringensmål.
Offshore teknologi, lukket merd teknologi, gigantiske anlegg.
Fra gammelt av har næringen vokst frem ved prøving og feiling.
Den gamle tradisjonen som har vært i næringen har vært at man prøver seg fram.
Mer dokumentering av det de gjør, de er nødt ved bruk av komplisert teknologi.

Ordstyrer: I forhold til lukkede merder da? Til Inger.
Fordelen er jo at man ikke slipper ut noe. Man har større kontroll på det marine miljøet.

Ordstyrer: Hvordan fungerer de? Til Inger.
Man han kontroll på vannmengden man tilfører og man kontrollerer det som går ut.
I dag er det åpne merder, not, hvor vann flyter fritt igjennom.
PAUSE Hvor publikum selv kunne skrive seg opp på liste og komme med spørsmål til Inger og Tore.

SPØRSMÅL IFRA PUBLIKUM:

Håvard: FiskehelsebiologiJeg har hørt at mellom 2004 og 2014 fikk ikke mattilsynet noe midler. Hvordan er tilssynsevne økonomisk, følger den næringen, vil den være i stand til å følge den stadig økende ekspansjonen? Inger.
– Vi får ikke nok midler til å drive ett effektivt tilsyn, fikk i begynnelsen egentlig mange store interessefelt som hun skulle ha oppsyn med. Tilsynet har det ekstremt travelt. Lite tid til å følge opp alle anleggen og liten snittid per anlegg.

Egentlig kan man gjøre det til en politisk sak at mattilsynet kan få litt mer penger.
Ja det hadde vært mer enn velkommen.

Marius: Organisasjonspsyk – Jobbet med fisk med sin bestefar, viltfisker. Stemmer det at oppdrettsfisk har mindre organer og finner enn viltfisk. Måten de lever på gjør at de har mindre utviklede hjertet i form av størrelse. En oppdrettsfisk har altså et dårligere hjerte enn en viltfisk?
Går dette utover velferden til fisken? Tore
Ja dette fører til at fisken vil ha dårligere velferd enn en villfisk. Mindre rustet til å møte avlusninger og andre behandlinger.
Fisken har dårligere utviklet hjerte som følge av at de ikke svømmer like fort.

Kristian: I dagens samfunn når vi snakker om at vi må spise mindre kjøtt ifra landdyr. Tore.
For å bevare miljøet. Laks er mer effektiv oppdrett på, får mer laks igjen for investeringen iform av for. Skal du først spise kraftfor er det best å spise

Ordstyrer: Du snakket om det å flytte disse anleggene offshore. Og når du senker disse merder under grensen. Lusefeltet, dybden. Vil dette har innvirkning på lusen.

Lusen blir mye mindre konsentrert, mer turbulens, kan gi dypere gående lus. Men i mindre konsentrasjoner. Turbulens og ferskvann. Det minsker etter hvert som man går videre.

Tobias: Oppdrettsnøringen veldig lave tall på antibiotika. Legemidlene er næringens store utfordring, hvordan kan man sammenligne disse to næringene opp mot hverandre. Til Inger.

Antibiotika bruk er en utfordring knyttet til helsen hos mennesker. Antibiotika resistens, vil da føre til at vanlige sykdommer vil kunne få ett dødelig utfall for menneskene. Mye antibiotika bruk er skummelt i sammenheng med å bruke. Derfor er det veldig viktig for oppdrettsnæringen at man ikke bruker antibiotika for å forhindre resistens i det marine livet.

Tilsvarende problematikk i all produksjon av mat. Resistens er først og fremst enn

Hvorfor blir lusen resistent, dersom noen overlever og formerer seg vil de føre videre resistente gener. Til Inger.
Laser til å skyte lus. Strømgjerder rundt merder grillet larvene før de kom inn til larvene. Håpet er at man på sikt skal bruke slike midler for å håndtere lus og sykdommene slik at fisken har det best mulig. Når man forhåpentligvis får
Forsker for å finne nye effektive midler. En annen strategi er å brakk legge 2mnd slik at larvene ikke får mulighet til å overleve. Det er ikke lov å blande generasjoner. Du kan sitte ut fisk.
Livssyklusene til lus er ca 3uker. Infeksiøs(perioden de har mulighet til å sitte seg på laks).
Snorkel merder er også en ny strategi: Svært rør, hvor laksen kan svømme opp og merden er under vann under lusebeltet(området lusen lever).
Hvis alle går over til en samordnet strategi så kan man begrense spredning gjennom dette.

En parasittolog bemerket en gang til Inger, hvordan vi prøver å finner måter å hindre den i å sette seg på fisken. Lusen er programmert til hele tiden å tilpasse seg nye situasjoner. Han mente vi var dømt til å løpe maraton, lusen ville alltid finne nye måter å. Derfor må man ha et evolusjonært kappløp. Dette er da ikke trolig, men ingen vet jo hvordan lusen vil reagere på at byttet flytter seg og endrer atferd i takt med nyvinninger på oppdrettsfronten.

Sindre: Jeg har fått nyss om at det finnes en del forskning på hvorvidt det er mulig å generere fiskefôr av alger. Hva er fordelene med det, er det ett reelt alternativ?
Ja det er ett reelt alternativ, algedyrkning vil være veldig vanlig om 50år.
Foredling av alger, til fiskefôr. Havet har stort ubrukt potensial til dyrkning.

Ordstyrer: Hvorfor produserer man ikke andre ting, hva er det nærmeste alternativet, med den teknologien vi har i dag? 
Torsk har blitt stor, laks er mest effektiv og best betalt.
Alle fiskene er kjøttetende, torsk tåler mindre plantefôr enn laks.
Allerede på 90 tallet har man forsøkt oppdrett på andre arter, man fikk ikke økonomi på det.
Kveite fortsatt ett par anlegg igjen. Vi får det til, men det er dyrt å vanskelig å drive oppdrett på kveite.

Oppdrettslaks, villaks: Er det noen fisker man bør unngå å spise av utrydningsårsaker?
Tunfisk er truet. Da er det nødvendigvis ikke slik at det er bærekraftig, dersom man ikke har spesifikt fiske av villfisk i de bestemte områdene det er høstbart overskudd. Ved tilfeldigfiske ved not vil man ikke kunne gjøre dette. Men dette ble forbudt siden 70-tallet.
Namsen, Vosso. Oppdrettslaksen vokser fort for å bli stor blir sent kjønnsmoden.
Fordelingen er veldig ulik i elvene. Oppdrettslaksen er selektert på forksjellige egenskaper.

En ser for seg at det blir en 5 dobling av oppdrettsnæringern. Hva skjer i forhold til lusesituasjonen?

Fra politisk hold skal en slik dobling skje må disse problemene håndteres slik at de ikke kan vokse, ergo næringen kan ikke vokse uten at de løser disse utfordringene.
Forutsetningen er at villaksen skal bevares, vanskelig kamp for villaksen når det er mål for næringen og drifte mest mulig oppdrett.
Hvis man ikke håndhever disse reglene vil dette kunne ha en stor negativ innvirkning.

Jeg leste en artikkel vitenskapsrådet for lakseforvaltning om Laksebestander, kvalitet, høsting og genetisk variasjon.
bare 22% var gunstig, påvirket av oppdrettslaks var grunnlaget for denne dårlige scoren.
Man kunne bare spore dette opp mot oppdrettlaks ergo innblandingen. Hvordan påvirker dette genbassenget til villfisk? Hvorfor er det ett politisk mål å styre unna denne påvirkningen?

Villaksen er ett ikonisk dyr i Norge. Ingen dyr har samme verdi som villaks. Den er «reinraset». Villaksen er ca 20millioner år gammel. Villaksen har vært utryddet flere ganger. Vi har gjort kyssningsforsøk, mellom villaks og oppdrettslaks. Ett dyr som har dårligere overlevelse vil fort forsvinne. Hvis det kommer 100 afrikanere til Bergen ikke hele Bergen bli svart i løpet av et par år.
På kort sikt mindre levedyktig, fitness.

Det er viktig å redusere innblandingen, i naturen snakker vi om en 50% feilvandring. De ulike laksestammene er tilpasset de ulike elvene de lever i. Det er grense for hvor mye innblanding en stamme kan tåle før det vil få store konsekvenser for det genetiskebassenget. Mer innblanding enn normal feilvandring.

Ordstyrer: Hvordan stiller oppdretterne seg til rømminger av fisk i merder?
De som eier disse merdene, vil jo være interessert i å slakte alt selv.
Det har tidligere vært rømmingner som følge av at småfisk (Smolt) er så liten at den bare svømmer ut igjennom not åpningene. Smoltstørrelse er viktigere og regulert statlig.
I 2002 kom mattilsynet på banen og begynte å sette krav til merder og utstyr. Krav om å rapportere rømming.
2005 det blir også fulgt opp rettslig dersom man ikke etterkommer disse kravene ifra mattilsynet.
Mer solide konstruksjoner, har gitt en endring som har gitt en mer solid næring. Næringen er veldig endringsvillig og har økonomiske muskler. De er glad for mattilsynets reguleringer, samarbeidet gir gevinst til begge parter.

Offshoreannlegg – stor visjon om nye offshore annlegg, kommer de noen gang får vi se dem?
Testannlegg – ett på Frøya oljeplattformlignende sak, 4/5 forskjellige varianter. Konsesjon om å sette ut så masse fisk. Mye forskning på det området. De er mer kontrollerbar, er stive strukturer, lettere å kontrollere størrelse på merder istedenfor gummiringer.

Oppdrettsnæringen skal overta for oljenæringen. Biologer og slikt har tidligere dominert alt?
Vi trenger den type kompetanse, for nye ingenør kunnskap og innovasjon til næringen.
Man begynner å utvikle teknologi for oppdrett. Produsere fisk i resirkuleringsanlegg. Hvis teknologien tar av den veien. Kan flere land også være med å dominere den fremtidige oppdrettsnæringen. Vi har god forvaltning som gir oss et godt fortrinn.

Pechenga Russland store masseslakt pågrunn av store muligheter for ekspansiv sykdomsutvikling. Disse store anleggene, vil det kunne påvirke sykdomsutviklingen? Norlaks → kjempeskip. Antar man at man ikke får sykdommer et større anlegg. Hva skjer hvis man før får smitte i ett så stort anlegg. Mindre selvsmitte i et havlokalisert annlegg enn ett anlegg i en fjord? Til Tore.
Med ny teknologi kommer det jo nye muligheter for sykdom og andre utvikling derfor, må man være forsiktig. Teknologiutviklingen må følge føre var prinsippet og man må være forsiktig ettersom man ikke vet konsekvensene av å anvende ny uprøvd teknologi.
Jo det er en veldig stor bekymring. Vi prøver å være tett i næringen for og lage en tradisjon for samarbeid, og fremme samarbeid på tvers av fagretninger.
SINTEF, Storebølger, strøm, vi vet ikke enda hvilken problemstilling dette vil ha for laksen.

Ordstyrer: Til slutt hvordan liker dere selv best å tilberede laksen? Til begge.

Inger – Laks i ovn med pesto og enkelpotesalat og olje og sitron

Trond – Carpacchio olivenolje og rosepepper.

 

Logg Inn

×
Registrer ny bruker

×