Laksesmolt og Sjøvannstoleranse

Laksesmolt og Sjøvannstoleranse

Laksesmolt og Sjøvannstoleranse

Laksen er en anadrom fisk, hvilket innebærer at den har yngelstadiet og reproduserer i ferskvann hvor den er mindre utsatt for predatorer, og tilbringer brorparten av livet i saltvann hvor tilgangen på næring er større. For å tåle denne overgangen fra ferskvann til saltvann, må fisken gjennom en prosess kalt smoltifisering. Denne prosessen endrer fisken morfologisk, fysiologisk og atferdsmessig.

 

Smoltifisering

Smoltifisering begynner normalt på våren dersom fisken har nådd en minstestørrelse på rundt 8-10 cm i løpet av høsten året før, og trigges av de årlige variasjonene i døgnets lengde. Laksen kalles parr før den blir smolt, og har i dette stadiet en drakt som kamuflerer den best mulig i elven. Den er da normalt mørk brunaktig i fargen med striper langs sidene og enkelte prikker. Parr kan være alt fra 1 til 8 år gamle og 11-15 cm lang før de blir smolt. Under smoltifiseringen blir fisken sølvaktig grunnet avsetning av lysreflekterende purinkrystaller i skjell og ytre hudlag, skjellene blir dessuten løse og faller lettere av. Ryggsiden blir mørk og får et grønlig skjær og kondisjonsfaktoren til fisken synker som en følge av at kroppen blir mer strømlinjeformet. Alle disse lett observerbare trekkene er tydelige tegn på at smoltifiseringen er i gang. Det tidsrommet hvor fisken er smolt og optimalt tilpasset sjøvannsfasen, kalles smoltvinduet. Dette vinduet reguleres av temperaturen i vannet rundt og dersom fisken ikke kommer ut i sjøvann vil den desmoltifisere,  altså tilpasse seg ferskvann igjen. Smolten må ha gode osmoregulative evner for å kunne takle overgangen fra ferskvann til saltvann. Denne evnen kan testes, da primært ved to metoder, måling av aktivitetsnivået til enzymet Na+-K+-ATPase og test av sjøvannstoleranse.

Enzymet Na+-K+-ATPase er viktig for reguleringen av ioner i fisken, det finnes i gjellenes kloridceller og enzymaktiviteten øker under smoltifiseringen. Denne økningen er derfor godt egnet som en indikasjon på overgangen fra parr til smolt. Vi måler Na+-K+-ATPase aktiviteten ved å ta ut gjellevev fra fisk som enda ikke er eksponert for saltvann.

Enzymets spesifikke aktivitet kan så beregnes ved å måle den totale aktiviteten til alle typer ATPase. Dette gjøres med og uten en spesifikk hemmer av Na+-K+-ATPase kalt ouabain resultatene relateres til proteinmengden i prøven.

 

Sjøvannstoleranse

Sjøvannstoleranse tester fisken evne til å osmoregulere, noe som er kritisk for sjøvannsfasen i fiskens livssyklus. Man gjenomfører testen ved å måle hvor godt fisken skiller ut ioner etter å ha blitt utsatt for en standarisert saltbelastning. Etter en akklimatisering kan man undersøke toleransen ved å se hvordan smolten regulerer ioner i blodplasmaet. Dersom fisken har smoltifisert fullstendig vil den ha regulert dette nivået til ca 10% høyere enn fra ferskvannsfasen. Denne typen sjøvannstoleransetest kalles ionereguleringstest, og det man måler er fiskens evne til å regulere Na+ eller Cl i blodplasma etter 24t i 35‰ sjøvann. Denne testen er den mest brukte i Norge. Tidligere benyttet man en test der fisken ble utsatt for en unaturlig høy metning av salt, kalt overlevelsestesten. Av hensyn til fiskevelferd er ikke denne testen lenger i bruk.

 


Kilder

http://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/akvakultur/bronnbat/fakta_om_bronnbaater_og_annen_transport_av_levende_fisk.5742

http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/forskningsrapport%5C031.pdf

Oppdrett av laksesmolt (1998) – Tom Hansen (redaktør)

Oppdrett av laks og aure i Norge (Utgave august 11) – Sigurd Olav Stefansson, Jens Chr. Holm og Geir Lasse Taranger.

Logg Inn

×
Registrer ny bruker

×