Praksisblogg hos Sogn Aqua – Av Endre Lygre

Praksisblogg hos Sogn Aqua – Av Endre Lygre

Praksisblogg hos Sogn Aqua – Av Endre Lygre

Da jeg skulle søke om praksisplass tenkte jeg en stund over hva jeg skulle gjøre. Jeg kom på et foredrag jeg var på via Young Fish hvor en representant fra oppdrettsselskapet Sogn Aqua fortalte om hvordan de drev oppdrett av kveite på land. For meg virket det veldig logisk å drive oppdrett av kveite på land, ettersom det er en flyndrefisk som liker å ligge på bunnen, og ikke svømme rundt i en stor merd. Gjennom studiet har vi jo fått en god innføring i hvordan man driver oppdrett av laks, og jeg syntes det virket spennende å lære mer om oppdrett av alternative arter. Som tidligere bedriftsansvarlig i linjeforeningen hadde vært i kontakt med Sogn Aqua tidligere, så det var lett å komme i kontakt med dem og avtale praksisen.

Figur 1: Her kan du se hvordan Ortnevik ligger i forhold til Bergen

Jeg tok bussen fra Bergen til Oppedal kai i Sogn hvor jeg ble hentet av en fra jobben og kjørte en liten time til Ortnevik, der jeg skulle bo(Figur 1). Vi kom frem til en liten hytte sent på kvelden hvor jeg låste meg inn, det var i februar så det var helt mørkt. Morgenen etter var det fortsatt mørkt, og jeg var usikker på hvor jeg var og hvor jeg måtte gå for å komme til jobben. Jeg fulgte veien ned mot fjorden og passerte flere gårder, ble nesten påkjørt av melkebilen (refleks er lurt). Da klokken nærmet seg åtte og jeg skulle være på jobb stoppet en bil ved meg. Ruta gikk ned og en dame spurte på engelsk om jeg skulle til kveiteoppdrettet. Lett overrasket satt jeg meg inn i bilen og prøvde å holde en samtale på min gebrokne engelsk. Takket være henne rakk jeg første jobbdag, men siden det var så mørkt ute ble første timen benyttet til kaffedrikking. Først kl. ni var det lyst nok til å kunne jobbe ute, så jeg fikk god tid til å bli kjent med de ansatte.

Lokaliteten i Ortnevik har i dag tre ferdige moduler,  delt opp to kar hver (Figur 2). En kanal går mellom karene hvor det går en strøm med ferskt vann som blandes sammen med det gamle vannet. Det er dermed 6 store kar på lokaliteten hvor fisken er sortert etter størrelse.

Figur 2: Modul 3 med to kar på hver side av kanalen.

Det første som slo meg på jobb var hvordan kveita oppførte seg annerledes enn laksen. Mens laksen stort sett svømmer kontinuerlig rundt i merden og bykser opp til overflaten om en kaster fôr ut i merden ligger kveita stort sett på bunnen, og legger kanskje ikke merke til at du har kastet pellets til den. Kveita er også svært kresen, og jeg har sett flere fisk som har spyttet ut pellets etter de har tilsynelatende spist dem. Dette kan gjøre fôringsarbeidet litt utfordrende, men det er meget kjekt for en som liker å jobbe med fisk. (Figur 3)

Etter jobb brukte jeg mye tid på lesing og skriving av praksisrapport. Ettersom været ikke var særlig bra var det mye innetid når jeg ikke var på jobb, men jeg hadde det kjekt på trening, innebandy, og bandøving som jeg ble invitert med på av de ansatte.

Figur 3: Noen av arbeidsoppgavene gikk ut på å håve fisk som hadde rømt ut i kanalen tilbake i sitt respektable kar

En av dagene hadde vi besøk av en fiskehelsebiolog, som jeg fikk henge med resten av dagen. Vi undersøkte fisken, men fant ingenting urovekkende bortsett fra noe Trichodina, Trichodina sp. (For de som er interessert er det en parasitt som sitter på overflaten av fisken og hovedsakelig spiser partikler fra vannet.) Parasitten er heldigvis ikke noe stort problem for fiskehelsen så lenge vannkvaliteten er god, for å forhindre oppblomstring. Tegn på Trichodina er at en kan observere kveiter som svømmer opp ned, og dermed «klør» seg mot bunnen av karene.

I løpet av min praksis hos Sogn Aqua fikk jeg oppleve startfôring av larver og sortering av yngel, mating av både stamfisk og matfisk, daglig vedlikeholdsarbeid og slakt. Med stanken fra dødfiskkverna som den verste opplevelsen vil jeg gjerne takke Sogn Aqua og ansatte for en flott praksisperiode, både faglig og sosialt.

 

Logg Inn

×
Registrer ny bruker

×