Sommerjobb for Havforskningsinstituttet

Sommerjobb for Havforskningsinstituttet

Sommerjobb for Havforskningsinstituttet

De fleste studenter, inkludert meg, kjenner presset for å finne seg en jobb når sommeren nærmer seg. Noen har en jobb fra før, mens andre må gjennom jobbsøkingsprosessen. For en selvstendig student innebærer ikke akkurat sommerferien nødvendigvis ferie, men en periode der du må jobbe for å få råd til å betale husleie og leve videre som student. For min del hadde jeg litt flaks når det kom til valg av sommerjobb. Som forrige sommer ville jeg gjøre noe som var relevant med studiet, i tillegg til at jeg nettopp hadde fullført en bachelor i bærekraftig havbruk. Heldig som jeg var fikk jeg muligheten til å jobbe to uker for Havforskningsinstituttet (HI) under stillingen «forskningstekniker».

To uker er ikke all verdens, men det er noe. Og i dette tilfellet var det snakk om to uker feltarbeid, noe som er langt fra en fast 8-timers arbeidsdag. Selve jobben var i forbindelse med det nasjonale overvåkingsprogrammet av lakselus på vill laksefisk (med utgangspunkt i sjøørret og røye) langs norskekysten. Jeg skulle samarbeide med en tidligere student fra Universitetet i Tromsø, og sammen skulle vi fange 50 sjøørret/røye ved fire forskjellige stasjoner i områder fra Tromsø og opp til Kvænangen i Nord-Troms. Disse stasjonene var med andre ord forskjellige fjorder, som var valgt ut av HI basert på resultater fra en spredningsmodell for frittlevende lakselus-kopepoditter (det tidligste stadiet i lakselusens livssyklus). Vi skulle altså sjekke hvordan tilstanden av lakselus var i disse fjordene og om det var i bekreftelse med HI sin spredningsmodell. De fire fjordene var Malangen, Balsfjorden, Reisafjorden og Ullsfjorden.

ruse

ruse

Det hele begynte med å fly Bergen-Oslo-Tromsø en tidlig mandagsmorgen før jeg møtte Hans-Henrik, som jeg skulle jobbe med. Vi kjørte av gårde til Malangen med en varebil stappet av utstyr, en tilhenger og en båt, som vi kom til å være svært avhengig av de neste 14 dagene. Under kjøringen ble jeg litt mer oppmerksom på hvordan denne jobben skulle utføres. Vi skulle fiske med en spesialbygd ørretruse, et fangstredskap laget for å fange fisken levende. Deretter skulle den bedøves før lakselus ble telt og registrert. Dersom det skulle skje at vi ikke klarte å fange 50 fisk med ruse, skulle dette erstattes med garn der fisken blir avlivet før videre lusetelling. Samtidig som vi fisket i Malangen skulle vi fiske i Balsfjorden, og med det fant vi et sted vi skulle bo den neste uken, som ikke var for langt unna de to fjordene. Nå har det seg sånn at sommeren i Nord-Norge bærer preg av det velkjente været i Bergen. Det vil si at været var ikke akkurat på vår side. De første dagene innebar jobbing i regn og varierende vindstyrke, for ikke å nevne tidevannet vi måtte forholde oss til. Å jobbe i en liten båt er heller ingen dans på roser. Under vannoverflaten finnes det en helt annen verden, inkludert noen rare skapninger vi gjerne holder oss unna. De «livstruende» opplevelsene jeg hadde den første uken var å få brennmanet i ansiktet, kråkebolle i fingeren og stikke seg på en sinna ulke. Til sammen fanget vi 51 fisk i Malangen og bare 13 i Balsjorden. Vi fokuserte lite på Balsfjorden siden fjorden ikke viste påvirkning av lus på laksefisk ifølge HI. Dessverre fisket rusene dårlig så vi var nødt til å benyttet garnene. Vi brukte både 21mm og 17mm garn der sistnevnte fisket sjøørret best. Flertallet av fisken var på en størrelse rundt 50-200 gram.

Lusetelling i Oksfordhamn Reisafjorden

Lusetelling i Oksfordhamn Reisafjorden

båtutlegg i malangen

båtutlegg i malangen

Uken etter satte vi kursen mot Reisafjorden, en tur som tok godt over 3 timer. Etter å ha funnet en båtplass satte vi ut rusen på et egnet sted i Oksfjordhamn. Når det gjelder fisking etter sjøørret bør rusen ligge et sted med brakkvann, gjerne i nærheten av en sjøørretelv. Dessverre fisket rusen like dårlig som i de andre fjordene, så vi forholdt oss mest til garn. I løpet av de 4 dagene vi var der fikk vi 46 fisk, både sjøørret og røye, som var et tilstrekkelig antall. På vei til den siste fjorden røk clutchen på bilen vår så den måtte på verksted. Vi brukte en annen bil fra HI imens. I tillegg måtte vi reparere en feil på båttilhengeren. Videre satte vi kursen mot Ullsfjorden og der la vi ut båten i en liten bygd kjent som Oldervik. Heldigvis ble den trofaste arbeidsbilen vår frisk over kvelden og kunne dermed hentes dagen etter. Resten av dagen gikk til garnfisking i Ullsfjorden, og av de fire fjordene var denne den fineste. På den ene dagen vi hadde fint vær kunne man se de norske alpefjellene i horisonten, også kjent som Lyngen. I denne fjorden fikk vi faktisk nøyaktig 50 fisk og kunne dermed krysse av Ullsfjorden med god samvittighet. Det eneste som gjenstod nå var å vaske, rense og rydde utstyret vi hadde brukt. Dette ble gjort på HIs lager i Tromsø.

Oldervik i Ullsfjorden

Oldervik i Ullsfjorden

Sist, men ikke minst er det store spørsmålet om vi fant noe lus. Blant de mange nysgjerrige lokale som slo av en prat med oss, ble vi stilt akkurat det spørsmålet, rett etter de åpnet samtalen med «får dokker no fesk?». Heldigvis ser lusetilstanden i Troms lys ut. Selvfølgelig fant vi noe lus, men ikke nok til at det er bekymringsverdig, og langt ifra forholdene på Vestlandet. Dette samsvarte også med HI sine smittemodeller. Det lave lusenivået i Troms skyldes trolig at oppdrettsvirksomheten er lav – spesielt i de fjordene vi fisket i. Dette resulterer i at antall verter for lakselusen holdes lav, og de ville laksefiskene vil dermed unngå å bli smittet i like stor grad, dersom fjordene skulle være okkupert av matfiskanlegg. Dette ser godt ut for den ville laksefisken i Troms. I tillegg er vanntemperaturen kaldere i nord, noe som er ugunstig for lakselusen. Som nevnt fisket vi mest med garn, og det kan tenkes at et fåtall lus i det bevegelige stadiet muligens falt av. Dette kan dermed påvirke dataen vår. Uansett er det verdt å nevne at samme feltarbeid skal gjennomføres 4 uker etter (i de samme fjordene vi herjet i). Forhåpentligvis og mest sannsynligvis vil ikke deres observasjoner avvike for mye fra våre.

22 år gammel fra Bærum. Studerer fiskehelse på tredje år ved UiB.
Logg Inn

×
Registrer ny bruker

×