Stikkordarkiv: praksis

Praksisblogg hos Sogn Aqua – Av Endre Lygre

Da jeg skulle søke om praksisplass tenkte jeg en stund over hva jeg skulle gjøre. Jeg kom på et foredrag jeg var på via Young Fish hvor en representant fra oppdrettsselskapet Sogn Aqua fortalte om hvordan de drev oppdrett av kveite på land. For meg virket det veldig logisk å drive oppdrett av kveite på land, ettersom det er en flyndrefisk som liker å ligge på bunnen, og ikke svømme rundt i en stor merd. Gjennom studiet har vi jo fått en god innføring i hvordan man driver oppdrett av laks, og jeg syntes det virket spennende å lære mer om oppdrett av alternative arter. Som tidligere bedriftsansvarlig i linjeforeningen hadde vært i kontakt med Sogn Aqua tidligere, så det var lett å komme i kontakt med dem og avtale praksisen.

Figur 1: Her kan du se hvordan Ortnevik ligger i forhold til Bergen

Jeg tok bussen fra Bergen til Oppedal kai i Sogn hvor jeg ble hentet av en fra jobben og kjørte en liten time til Ortnevik, der jeg skulle bo(Figur 1). Vi kom frem til en liten hytte sent på kvelden hvor jeg låste meg inn, det var i februar så det var helt mørkt. Morgenen etter var det fortsatt mørkt, og jeg var usikker på hvor jeg var og hvor jeg måtte gå for å komme til jobben. Jeg fulgte veien ned mot fjorden og passerte flere gårder, ble nesten påkjørt av melkebilen (refleks er lurt). Da klokken nærmet seg åtte og jeg skulle være på jobb stoppet en bil ved meg. Ruta gikk ned og en dame spurte på engelsk om jeg skulle til kveiteoppdrettet. Lett overrasket satt jeg meg inn i bilen og prøvde å holde en samtale på min gebrokne engelsk. Takket være henne rakk jeg første jobbdag, men siden det var så mørkt ute ble første timen benyttet til kaffedrikking. Først kl. ni var det lyst nok til å kunne jobbe ute, så jeg fikk god tid til å bli kjent med de ansatte.

Lokaliteten i Ortnevik har i dag tre ferdige moduler,  delt opp to kar hver (Figur 2). En kanal går mellom karene hvor det går en strøm med ferskt vann som blandes sammen med det gamle vannet. Det er dermed 6 store kar på lokaliteten hvor fisken er sortert etter størrelse.

Figur 2: Modul 3 med to kar på hver side av kanalen.

Det første som slo meg på jobb var hvordan kveita oppførte seg annerledes enn laksen. Mens laksen stort sett svømmer kontinuerlig rundt i merden og bykser opp til overflaten om en kaster fôr ut i merden ligger kveita stort sett på bunnen, og legger kanskje ikke merke til at du har kastet pellets til den. Kveita er også svært kresen, og jeg har sett flere fisk som har spyttet ut pellets etter de har tilsynelatende spist dem. Dette kan gjøre fôringsarbeidet litt utfordrende, men det er meget kjekt for en som liker å jobbe med fisk. (Figur 3)

Etter jobb brukte jeg mye tid på lesing og skriving av praksisrapport. Ettersom været ikke var særlig bra var det mye innetid når jeg ikke var på jobb, men jeg hadde det kjekt på trening, innebandy, og bandøving som jeg ble invitert med på av de ansatte.

Figur 3: Noen av arbeidsoppgavene gikk ut på å håve fisk som hadde rømt ut i kanalen tilbake i sitt respektable kar

En av dagene hadde vi besøk av en fiskehelsebiolog, som jeg fikk henge med resten av dagen. Vi undersøkte fisken, men fant ingenting urovekkende bortsett fra noe Trichodina, Trichodina sp. (For de som er interessert er det en parasitt som sitter på overflaten av fisken og hovedsakelig spiser partikler fra vannet.) Parasitten er heldigvis ikke noe stort problem for fiskehelsen så lenge vannkvaliteten er god, for å forhindre oppblomstring. Tegn på Trichodina er at en kan observere kveiter som svømmer opp ned, og dermed «klør» seg mot bunnen av karene.

I løpet av min praksis hos Sogn Aqua fikk jeg oppleve startfôring av larver og sortering av yngel, mating av både stamfisk og matfisk, daglig vedlikeholdsarbeid og slakt. Med stanken fra dødfiskkverna som den verste opplevelsen vil jeg gjerne takke Sogn Aqua og ansatte for en flott praksisperiode, både faglig og sosialt.

 

Praksis hos Grieg Seafood i Alta

Det nordligste jeg har vært er Bodø da jeg var en liten gutt. Etter å ha spurt andre medstudenter hvor langt nord i landet de hadde vært fikk jeg som oftest Trondheim som svar. Vi vet alle at Norge er et veldig langt land og hører vi ordet Finnmark assosierer en ofte det med samer, nordlys og vinter. Det gjorde i alle fall jeg da jeg bestemte meg for å ta praksisplassen min i Nord-Norge, nærmer sagt Nordens storby: Alta.

Grieg Seafood mær
Merd ved anlegget Bergneset

Hvorfor skal du til Alta (?!) var som regel det jeg ble spurt da jeg fortalte venner og familie. Vel, det hele begynte tidlig i 2015. Med en økonomi som hadde sett sine siste dager skjønte jeg at jeg måtte få meg en sommerjobb, og da gjerne på et oppdrettsanlegg. Etter mye mailing og ringing kom jeg i kontakt med Grieg Seafood i Alta. Jeg tipset dem om praksisen min og om det var mulighet for å ta det hos dem våren 2016, og etter å ha tatt kontakt igjen ett år senere viste det seg at det var bænkers. Jeg skulle jobbe som akvateknikker på et matfisk anlegg i Nyvoll, en lokalitet som ligger en time fra Alta (hvis man kjører over fartsgrensen).

Men hva skjedde med sommerjobben? Jo jeg fikk tilbud som sommervikar for Lerøy på Skorpo Vest i Os, nabokommunen til Bergen. Kort fortalt jobbet jeg her som røkter i 7 uker, så jeg hadde heldigvis gjort meg kjent med merdkanten og hvor lei man ble å plukke dødfisk. Men dette var nyttige erfaringer jeg kunne ta med meg til Grieg Seafood. Etter to flyturer ankom jeg Alta flyplass en tidlig mandagsmorgen (ja de har en skikkelig flyplass der oppe). Der møtte jeg Roger Karlsen som er driftsleder for de tre anleggene på Nyvoll. Jeg ble med han til Griegs kontor i Alta der jeg fikk være med i et møte som dreiet seg om utslipp av rognkjeks. Jeg ble i Alta over natten for dagen etterpå skulle jeg delta på et rømmingssikring kurs i regi av SjømatNorge. Dette varte nesten hele dagen der problemer rundt rømming av laks ble belyst. Hvorfor skjer det, hvordan skjer det og hvordan kan man forhindre det. Jeg måtte også presentere noen oppgaver vi hadde jobbet med i grupper foran hele forsamlingen, som var ganske nervepirrende! Etter kurset satt jeg på med to røktere ut til basen på Nyvoll.

Grieg Seafood mærarbeid
Merdarbeid på anlegget Klubben

 

Da vi ankom basen var det en forferdelig storm som herjet. Strømmen hadde gått og det var ikke dekning – ikke akkurat det beste førsteinntrykket. Men jeg trøstet meg med at jeg var så heldig som hadde kommet til Griegs nyeste og fineste base. Med badstue, ping-pong og treningsrom skjønte jeg at jeg kom til å bo veldig greit de neste dagene.

På jobb
Lusetelling

De første dagene gikk til å fikse opp i de skadene stormen hadde pådratt seg. Forslanger var brekt og fuglenett måtte strammes. De neste dagene gikk stort sett ut på vanlig røkterarbeid. Jeg var omringet av nordlendinger, alt fra min egen alder til eldre røktere. Det tok litt tid å venne seg til dialekten og humoren, men jeg ble fort vant til det. Lokaliteten Nyvoll består av tre anlegg: Hesten, Klubben og Bergneset, der alle driver oppdrett på atlantisk laks (Salmo salar). Hesten var det største av de tre anleggene og det var også her jeg var mest. Under oppholdet fikk jeg jobbet på alle tre anlegg ettersom jeg fikk velge hvilket anlegg jeg ville bli med ut på. Med andre ord fikk jeg jobbet med så å si alle røkterne den første uken. Hver røkter hadde en ukes skift og en uke av. Dermed fikk jeg møtt de fleste som jobbet på Nyvoll. Dette var et godt utgangspunkt for å gjøre meg kjent med besetningen og stille dem alle salgs mulige spørsmål, enten det gjaldt oppdrett eller om alle i Nord kjørte snøscootere.grieg3

Dessverre kom jeg på en tid der det var lite som skjedde med tanke på sesongen. Før jeg kom hadde de hatt avlusning på det ene anlegget og de skulle ha et nytt utsett av både laks og rognkjeks etter jeg dro. Likevel fikk jeg muligheten til å delta på en del varierte oppgaver som kunne krydre rapporten min. Blant disse oppgavene var flytting av merd, rensking av merd og lusetelling for å nevne noen. I tillegg hadde vi en veterinær på besøk som jeg fikk tilbringe dagen med. Her var jeg «assistenten» og jeg fikk i grunn se hvordan en vanlig dag for en fiskehelsebiolog så ut. Her fikk jeg også stilt mange spørsmål, etterfulgt av gode svar.

Gireg Seafood foring
Forslanger på anlegget Hesten

De to ukene jeg var der gikk relativt fort. Selv om noen dager var roligere enn andre satt jeg med ny erfaring, bekjentskap og inntrykk. Jeg fikk gjøre meg kjent med Nord-Norge og dens vakre natur, Grieg Seafood som oppdrettsselskap, og ikke minst den flotte besetningen på Nyvoll. Det viser seg at ikke alle i Finnmark er samer, og nei, det er ikke nordlys hver kveld. Men hvis du liker snøscootere, kortspillet «idiot» og lite selvhøytidelige skøyere er anbefales en tur til Nyvoll!