Youngfish Vest – Kjenner man egentlig lusa på ’’gangen’’?

Youngfish Vest – Kjenner man egentlig lusa på ’’gangen’’?

Youngfish Vest – Kjenner man egentlig lusa på ’’gangen’’?

Lusa er i vinden (bølgene) som aldri før; i merdene, i media, i forskningen, i politikken, på konferanser og messer, og nå også i YoungFish.

 

YoungFish Vest og PwC ønsket velkommen til fagtreff der fokuset var bærekraftig vekst i havbruksnæringen. En viktig faktor for videre vekst er å få kontroll på lakselusa, som i dag er næringens største problem. YoungFish har derfor hentet inn «luseeksperter» fra Mattilsynet, Havforskningsinstituttet, Langøylaks og Fishguard til å dele sine meninger rundt dette aktuelle temaet.

 

Representant fra Mattilsynet: Paul Negår

Representant fra Havforskningsinstituttet: Karin Kroon Boxaspen

Representant fra Langøylaks: Johannes Møgster

Representant fra Fishguard: Lene Høgset

 

Programmet bestod av følgende:

1 – Intro til lakselus

2 – Fishguard

3 – Langøylaks

4 – Pause

5 – Mattilsynet

6 – HI

7 – Paneldebatt

20160428_181251[1]

Intro til lakselus

Hva er lakselus? Hvorfor er dette et problem? Hva gjør vi i dag? Hvordan skal vi løse det?

 

Lakselus er en av to lusetyper: Skottelus og Lakselus. I fiskeoppdrett er det lakselusen som er sentral. Lakselus finnes naturlig i havet og er en parasitt til laksefisker. Den lever av slimet, huden og blodet til fisken, og ved kjønnsmodning kan en hunnlus alene få flere hundre avkom.

 

Et hyppig spurt spørsmål er om oppdrettere tar hensyn til villaks. I en merd/mær er det flere titalls tusen fisk som betyr at det er mange flere verter for lakselusen. Dette har økt presset på sørlig utvandrede vill laksesmolt og sjøørret. Hvor stor effekt oppdrettsnæringen og lakselus har på villaks- og sjøørretbestanden er derimot enda omdiskutert.

 

Et annet sentralt spørsmål som stilles i dag, er om oppdrett tar hensyn til miljø og nærliggende økosystemer. Ettersom dette fagtreffet omhandler lus, så stilte en seg dette spørsmålet med tanke på lusen. Økende resistens mot legemidlene har ført til kraftig økning i antall behandlinger og økt bruk av blant annet hydrogenperoksid (H2O2). Det er usikkerhet rundt hvilke potensielle effekter økt utslipp av lusemidler kan ha på de nærliggende økosystemene, men det er mye som gjøres i dag for å minske lusetallet samt som å ta vare på nærliggende økosystemer. Det prøves ut alternativer til legemidler, slik som for eksempel Rognkjeks og forskjellige typer sugefisk.

 

 

 

 

Fishguard Representert av Lene Høgset

I en tid hvor oppdrettsnæringen blir mer og mer sentral, er det viktig å kunne utvikle en bærekraftig vekst. Høgset sier at det er viktig for folk i bransjen og som har tilknytning til bransjen må diskutere viktige problemer. Det kommer mer sannsynlig løsninger til problemer fra dem som jobber i bransjen enn dem som er utenforstående, og diskusjon er et viktig middel til å kunne finne et svar. Det er også viktig at vi som har kunnskap om hvordan næringen er og fungerer, svarer på spørsmål fra andre som ikke har kunnskapen. Det er flere i Norge som tenker på oppdrett som en negativ ting som bare skaper problemer. Dette er måten media fremmer næringen på. En realitet som er overdrevet, samt som det aldri blir fokusert på noe positivt innenfor næringen. Dette fører til at mange ikke liker dette, og akkurat derfor er det viktig å kunne ha en samtale eller diskusjon om realiteten av næringen.

 

Når det kommer til lakselus, så får oppdrettsanleggene fire valg de kan ta. En kan avluse med en ’’cocktail’’ av legemidler. En kan redusere biomassen. En kan benytte rensefisk (som må bookes tidlig) eller en kan slakte ut.

 

Om en ikke tar et valg kommer det konsekvenser. Det kan føre til tvangsslakting som er et tap for oppdretteren i forhold til fiskens vekt, der igjen kan det føre til at en mister kunder som er skeptisk mot lakselus. En annen konsekvens kan være at oppdretteren må betale 20% egenandel for forsikringen den skal ha. Det vil også foreligge risiko for reseptforskriver.

 

Det har vært et stort fall i bruken av antibiotika i norsk oppdrettsnæring de siste 20 årene. I dag bruker en mer hydrogenperoksid i stede, som er det mest miljøvennlige middelet en har. Når folk utenfor næringen tenker på oppdrett, tenker de ofte på en høy bruk av antibiotika. Dette er en av grunnene til at det er viktig å kunne diskutere og forklare, ellers blir sånne tanker dyrket videre. Lakselusen er et faktum, og den vil alltid være der som en naturlig del av livet i havet. Fremtiden er det derimot vi som bestemmer, og det blir våre valg som vil avgjør fremtiden og utviklingen av næringen.

 

Link til Fishguard sin hjemmeside: www.fishguard.no

 

 

Langøylaks

Representert av Johannes Møgster

Langøylaks er et familieeid selskap som ble stiftet i 1980, med flere lokaliteter og er medlem i Salomon Group.

Ved de fleste nye metoder som er blitt brukt for å ta knekken på lakselusen, så har det oppstått resistens. I 2008 ble det er faktum at lusen var blitt resistent mor Slice, og i senere tid så ser en at det er redusert følsomhet mot de andre medikamentene som er i bruk. I 2014 var det kun hydrogenperoksid igjen. Med denne utviklingen av resistens er alternative metoder tatt i bruk i stede for medikamenter. Det er blitt økt bruk av mekaniske og varmemetoder.

 

I løpet av de siste årene har lusegrensen blitt halvert 3 ganger, hvor en voksen hunnlus er blitt halvert til 0.5 hunnlus per fisk. Før så var lusegrensen en tiltaksgrense, men i dag er dette en absoluttgrense på hva som er lov. Dette har ført til at en ofte i flere tilfeller må avluse mer enn trengt tidligere. Resultatet av absoluttgrensen er mye, blant annet mindre lus på oppdrettsfisken. Det er derimot mye negativt med dette også. Dette har ført til:

à Nedsatt følsomhet mot alle avlusningspreparater.

à Hyppigere håndtering av laks

à Økt risiko for rømming

à Økt nedklassing av slakt

à Uforserbar drift

à Dårligere fiskevelferd

à Økt dødelighet

 

Med andre ord så er oppdrettslaksen ikke en av vinnerne av lusegrensen, og grunnet dagens håndtering så fører det med seg store problemer for dem.

 

Det eksisterer derimot et lys i tunnelen, nemlig Rognkjeks. Rognkjeksen spiser lakselus, og holder lusetallene stabilt nede. De gjennomfører skånsom fjerning av lusen, uten å skade fisken og det er en miljøvennlig metode. Møgster tenker seg at behovet for Rognkjeks vil bli dekt innen 2-3år.

 

Møgster sier at det trengs ny luseforskrift. Dagens formål med luseforskriften er: å redusere forekomsten av lakselus, samt bekjempe resistensutviklingen hos lus. Forskriftet sier også at at ’’bruken av rensefisk regnes ikke som behandling.’’, noe som Møgster er uenig med.

 

Møgster ønsker seg en ny forskrift som har hovedfokus på nemlig rensefisk. Det bør vøre fleksibilitet i lusegrensen dersom det ventes effekt av rensefisk (luseforskriften fra 2009). En burde ha en differensiert lusegrense på stor og liten fisk i forhold til overflate, og en ønsker differensiert lusegrense i løpet av året. Møgster mener at det også bør være rom for å ha mer lus per fisk når en har lavt antall fisk igjen på lokaliteten, samt som han mener at avslutningsmetoder som krever håndtering av fisken bør være siste utvei.

 

I dag kommer vekst i næringen med flere premisser. Det blir stadig strengere lusekrav som oppdrett må følge, samt som det er et økende press på å begynne drift i lukkede anlegg eller på land. Om dette blir lovpålagt vil Norge miste konkurransefortrinnet sitt ved en lang skjermet kyst linje. En må akseptere at det er lus på laks, og i stede for å finne måter å kvitte seg med lusen på, burde en heller fokusere på hvordan en skal kunne leve dem dem. Møgster mener at mangel på mot fra politikerne er en av grunnene til vi ikke får en raskere løsning på problemene en har i næringen i dag.

 

Dagens forskrifter om oppdrett er harde. Politikerne ønsker å lage nye og strengere regler som ifølge Møgster er for vanskelig for næringen å oppnå. Det er en 5% økning i MTB (Maks Tillat Biomasse), dette fører med seg at en må presse lusegrensen ned på 0.2 voksne hunnlus per fisk, noe som så å si er umulig å oppnå. I stede for å bruke flere forskjellige medikamenter, så er det nå maksimalt 2 mediekanal behandlinger, dette medfører 5 ekstra håndteringsavlusninger, noe som igjen øker dødeligheten. Dette fører til lengre produksjonstid og mindre effekt av rensefisk. Alt i alt vil dette føre til en 10% reduksjon i produksjonen om disse vilkårene blir lovpålagt. Sjømat Norge er i dialog med NFD (Nærings- og fiskeridepartementet) om å få fjernet disse kravene.

 

Møgster avslutter sin presentasjon med å klargjør at lusen er ikke et problem for laksen, men det er håndteringen som er problemet. Lus dreper ikke laks før det er flere titalls lus på hver fisk, noe som ikke er en fare med dagens lusegrense.

 

 

 

Mattilsynet

Representert av Paul Negård

Negård mener det er en nødvendighet å oppnå god kontroll på lakselus-situasjonen, ettersom dette vil føre til en større kontroll på resistens-situasjonen – som er det største problemet med lakselusen og behandlingen.

 

Negård poengterer som argument til Møgster at i år 2000 var lusegrensen også på 0.5. Likevel er det viktig å presse grensen når en kan. Dagens lusegrense er politisk bestemt og ikke direkte fastsatt. Mattilsynet vil ikke gå under lusegrensen på 0.5, men de må følge nye forskrifter og hva politikerne fremmer. Det er umulig å finne er ’’rett’’ lusegrense biologisk sett. Lusegrensen er i dag ikke et stort problem ettersom de fleste anlegg ligger under 0.5, mens det heller er næringens ’’værstinger’’ som øker gjennomsnittet. Det er værstingene som representerer 70-80% av økningen i lusebestanden.

 

Debatten om lakselus og villaks er mye debattert i media. Negård viser til at denne debatten er preget av tro og overbevisning, men dessverre lite vitenskap. Media lever av å skape konflikt og en syndebukk. Rapporten fra miljødirektoratet M-136 2014 er viser at det er mange andre faktorer enn lakselus som preger villaksen. Et eksempel som fremmes her er kraftprodusenter som tørrlegger elver. Dette er et stort gjømt problem som media ikke skriver om. Negår mener selv at lusegrense-debatten er uinteressant. En skal ha en bærekraftig utvikling, og da m en ha kontroll på lakselusen. For å få en mer bærekraftig utvikling må en begrense unødvendige behandlinger, og bruken av legemiddel er bekymringsvekkende. Resistensutviklingen gjør medikamentell behandling ekstra utfordrende. (reserve-) effekten av kompensatoriske, medikamentelle tiltak er også i ferd med å bli oppbrukt.

 

Når det kommer til velferden av oppdrettsfisken poengterer Negård at det er mange tilfeller av høy dødelighet i forbindelse med behandlinger, særlig ved bruk av hydrogenperoksid, som er i stor grad brukt.

 

Negård er derimot enig om at dagens regelverk er altfor detaljert. Mattilsynet ønsker en generell utvikling i retting av tydeligere roller og tydeligere sammenheng mellom forsvarlige beslutninger og ansvar.

 

Mattilsynet planlegger revisjon av lakselusforskriftene i andre halvdel av 2016.

 

 

 

 

Havforskningsinstituttet

Representert av Karin Kroon Boxaspen

Havforskningsinstituttet er en institusjon for rådgivning, som gir kunnskapsbaserte råd til for eksempel politikerne. I oppdrettsnæringen gis effektindikatorer på lus og rømt  fisk, hvor kunnskapsbaserte råd og vitenskapelige vurderinger gjennomføres.

 

Lakselus lever naturlig i havet og fester seg på både laks, ørret og røye. Det har seg derimot slik at lakselusen er ekstremt god til å finne laks, hvor da laksemerder er et perfekt sted for økning av lusebestanden.

 

Fra risikovurderingen av lakselus 2014 (kapittel 4) blir det poengtert at grunnet lakseoppdrett har antall verter i kystnære farvann økt dramatisk og har ført til en relativ økning av lakselus kontra om det ikke var oppdrett. Studie viser også at laksefisk får problemer med saltbalansen ved >0.1 lus/g, noe som viser til at en laksefisk kan være vert til flere lus uten at det skal bli nos spesielt problem for fisken.

 

Luserelatert dødelighet hos laksesmolt i 2015 viser at det er varierende smittepress under smoltens utvandring. Via flere undersøkelser viser overvåkningsdataene at det foreligger et for høyt smittepress i 2015 i forhold til 2014

 

Det gjøres derimot mye i dag for å holde kontroll på lusen, og bygger på et bærekraftig modellsystem. En modellerer lusespredningen; hvor ukentlige rapporter på lus i alle oppdrettsanlegg blir sendt inn. Det foregår overvåkning av lus på villfisk og i smoltbur langs hele kysten, samt som det overvåkes påslag av lus i oppdrettsanlegg. Fra informasjonen HI mottar, så vurderer en via det, bærekraft per produksjonsområde ut fra lusestatus.

 

Boxaspen avslutter med å foreslå å lese den nye rapporten til HI, samt som hun anbefaler magasinet ’’Blue Frontier’’ for dem som vil lære mer.

Logg Inn

×
Registrer ny bruker

×